Grunnen under Ytre ringvei undersøkes: Hva skjuler seg under overflaten?

Sist oppdatert: 05.07.2022

Det er nylig gjennomført undersøkelser av grunnen der Ytre ringvei (E39) er planlagt å gå. Resultatet av undersøkelsene er viktig for hvordan anleggsarbeidet blir gjennomført.


Ved hjelp av gravemaskin graves det sjakter i bakken. Deretter tas det prøver av de forskjellige lagene som sendes til laboratorium for analyse.

Ytre ringvei skal bygges i et bynært område med lang historikk. Etter mange år med forskjellig typer virksomhet og ulik bruk av arealene, er det alltid en mulighet for at grunnen under bakken er forurenset. For å finne ut mer om dette, har Marte Eik Isaksen og Embla Vildalen Uleberg undersøkt grunnen i områder der Ytre ringvei er planlagt. Marte har utdanning innen naturmiljø og analytisk kjemi, og Embla innen naturforvaltning. Begge er tilknyttet Norconsult sitt kontor i Kristiansand og arbeider nå med å kartlegge omfang av forurenset grunn i dagsonene til Ytre ringvei. I vinter har de utført feltarbeid der de har tatt prøver fra hull som er gravd på ulike steder der det er mistanke om forurensning i grunnen. Prøvene sendes til et laboratorium hvor de undersøkes for ulike stoffer, samt hvor store mengder av de ulike stoffene som er til stede.

Kartlegging

Før feltarbeidet tok til, gikk Marte og Embla gjennom historiske dokumenter for å finne steder hvor det er sannsynlig å finne forurensninger i grunnen. Det ble undersøkt hvilke virksomheter som holdt til i områdene tidligere, blant annet ved å se på historiske kart og flyfoto. Undersøkelsene viste at Vigebukta har blitt fylt ut for å vinne land i flere omganger over lengre tid. Ettersom man før i tiden ofte brukte ymse materialer og avfall som fyllmasser, var dette et område hvor det var god grunn til mistanke om forurenset grunn som måtte undersøkes nærmere.

 

Den innledende kartleggingen viste også at det i mange år er drevet både gartneri og bilopphuggeri på ulike lokasjoner i Dalane. Disse områdene ble også undersøkt fordi det kan være fare for at virksomhetene kan ha forurenset grunnen, for eksempel med plantevernmidler eller oljesøl og annen avrenning.

 

Gjenbruk eller deponi

Grunnundersøkelser er viktig for å vurdere om det er behov for å ta spesielle hensyn i anleggsperioden. Dersom massene er lite forurenset, kan de gjerne gjenbrukes direkte i prosjektet. Men dersom man finner høye nivåer av giftstoffer, tungmetaller og lignende, må massene håndteres på andre måter. Dersom forurensingen er ille nok, må massene deponeres hos et godkjent mottak. Det er tiltakshaver som har ansvar for å rydde opp dersom man finner forurensede løsmasser.

 

Spor av aktivitet

Marte og Embla forteller at de ofte finner ganske mye rart som er begravd i bakken. Det er gjerne avfall eller rester av infrastruktur fra virksomheter som har vært i området tidligere. Andre ganger er det annet søppel som har blitt brukt som fyllmasse. Massene i grunnen utgjør ulike lag, og man må studere disse for å prøve å forstå hva som er stedegne masser, altså masser som hører til naturlig, og masser som er resultat av menneskelig aktivitet.

 

Ved undersøkelsene for Ytre ringvei ble det heldigvis ikke gjort noen overraskende funn. I Vige fant de ut at fyllmassene brukt i Vigebukta i stor grad består av sprengstein. I Dalane fant de en del avfall enkelte steder, blant annet metallrister og annet metallavfall, men heller ikke dette var uventet ut fra historikken i området.

 

Laboratorie-jobb

Basert på hvor store konsentrasjoner av ulike miljøgifter man finner i prøvene, blir de klassifisert i forskjellige tilstandsklasser. Det er fem klasser, der tiltaksklasse 1 beskrives som «meget god» tilstand, og tiltaksklasse 5 beskrives som «svært dårlig» tilstand.

 

Prøvene som er tatt for Ytre ringvei er stort sett ferdig analysert. I Vige fant man rene masser i alle prøvepunkter bortsett fra ett punkt ved bensinstasjonen. Denne viste tilstandsklasse 2 for enkelte stoffer. I Dalane ble det på avgrensede områder funnet nivåer med tungmetaller som tilsvarer tilstandsklasse 4 og 5. Funnene ble gjort på arealer der man fant mye skrot, og resultatene var derfor ikke uventet. Ellers fant man også i Dalane kun nivåer tilsvarende tilstandsklasse 1 og 2.

 

Resultatene fra undersøkelsen vil brukes til å vurdere hvor det bør gjøres flere undersøkelser for å avgrense forurensede områder ytterligere. Grunnundersøkelsene vil danne grunnlag for å vurdere hva massene kan brukes til og hvor det eventuelt må gjennomføres avbøtende tiltak for å hindre at forurensingen sprer seg under utbyggingen av Ytre ringvei.

 

I Dalane ble det funnet mye skrot enkelte steder. Det svarte jordlaget inneholder trolig mye organiske materialer og er sannsynligvis opprinnelig grunn.