Undersøkelser av fjellkvalitet - reduserer risiko og kostnader

Sist oppdatert: 08.11.2022

Mye fjell skal sprenges ut før det blir lys i begge ender av tunnelene. Men «fjell» og «fjell» er ikke det samme: Det er store forskjeller på kvaliteten på berget som tunnelen skal bygges i. For å redusere risiko og dermed uforutsette kostnader, gjør Nye Veier grundige undersøkelser av fjellkvaliteten.


Borkjerneprøver: Dette er prøver fra norsk grunnfjell, lagt pent i kasser for at ekspertene kan få undersøke fjellkvaliteten nøye. 

«Vi borer med hule bor slik at vi kan ta ut kjernen i boret. Vi borer på skrå for å få mest mulig relevant informasjon om berget i planlagt tunneltrasé. Det lengste vi har boret er rundt 215 meter og det korteste 110 meter i fjell,» forklarer ingeniørgeolog Anders Bergum Lauvli i Norconsult.  «Ytre Ringvei skal krysse under Otra, og slike elvekryssinger er alltid en utfordring. Vi må sikre at vi har god nok informasjon om fjellkvaliteten der hvor planlagt tunnel skal bygges», forklarer Lauvli. «Ved kryssing av en stor elv er det viktig å sikre at man har god nok bergoverdekning, og nok informasjon om fjellkvaliteten til å prosjektere gode løsninger.»

 

 

Mange metoder

Det er kostbart med grunnundersøkelser, og borkjerneprøver er den dyreste undersøkelsesmetoden. «Noen enkle borkjerneprøver gir heller ikke noe fullstendig svar på hvordan grunnforholdene er på hele strekningen, som er 10 kilometer lang,» fremholder Lauvli. «Grundige grunnundersøkelser er en del av planprosessen vi er i gang med. I den endelige ingeniørgeologiske rapporten, kombinerer vi resultater fra flere ulike undersøkelser. Vi har gått hele strekningen til fots og vurdert fjellkvaliteten som kan observeres på overflaten. Dette gir oss indikasjoner på forholdene lenger nede under bakken, så som bergarter, fjellets oppsprekking og svakhetssoner. Vi bruker i tillegg seismikk, som er en akustisk måte å kartlegge grunnforholdene på, og vi utfører hammerhullsboring. Dette er hull på 10-15 centimeter som vi undersøker med sensorer og kamera. I tillegg utføres det boringer for å avdekke løsmassetykkelser, dette brukes til å dokumentere at man har tilstrekkelig bergoverdekning over tunnelen. Når vi sammenstiller data fra de ulike undersøkelsene og observasjonene, kan vi danne oss et rimelig bra bilde av grunnforholdene i traseen hvor tunnelen skal bygges.»

 

Risikoaversjon

«Alle parter er best tjent med så gode forundersøkelser som mulig; overraskelser vil vi helst unngå. En slik x-faktor er vanninntrenging. Noen husker kanskje arbeidet med Romeriksporten for Flytoget, og hvor det lakk inn så mye vann at to tjern over tunnelen ble tørrlagt. Nå har vi alle lært mye siden den gang, men risiko for vanninntrenging vil alltid være der. Det er dette hydrogeologene er eksperter på. Det forventes at store deler av tunnelen må tettes mot innlekkasje, og vi har gode metoder for å tette tunnelen med betong,» forklarer ingeniørgeologen, som ennå ikke har funnet hverken sølv eller gull i fjellprøvene han har tatt.

 

Spennende funn

«Jeg har nok ikke blitt rik på dette, nei» sier Lauvli og ler. «Men fra et geologisk synspunkt har vi funnet mye spennende. Først og fremst er vi jo opptatt av å få en oversikt over fjellkvaliteten der hvor vi planlegger at tunnelene skal gå. Man forsøker å legge tunneltraseen slik at man i størst mulig grad unngår partier med svært dårlig fjellkvalitet, men det er mange ting som spiller inn ved valg av endelig trasé. Geologer vi samarbeider med kan også lese mye geologi-historie ut av de lange bergprøvene vi henter opp. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har uttrykt interesse for å få kjennskap til prøvene.  Ikke bare handler det om mulige sjeldne mineraler (som det er mye av på Sørlandet, red.anm), men de kan også si noe om hvordan denne delen av Norge ble til.»

 

Fortsatt grunnundersøkelser

Når dette skrives, (midten av november 2021) er det fortsatt arbeid med grunnundersøkelser som gjenstår. Det skal tas flere prøver, og det gjenstår grundige undersøkelser av selve prøvene før geologene kan samle all informasjonen som er hentet inn og omsette det til kunnskap – til nytte for byggherre og fremtidig entreprenør.

 

«Ja, det blir nok en ganske tykk rapport før alle funn og fakta er vurdert og skrevet ned. Men så langt ser det ut til at Ytre Ringvei rent geologisk er et svært spennende prosjekt,» avslutter Anders Bergum Lauvli.

 

Grunnundersøkelser

Spørsmålet om hva fjellet og havbunnen skjuler, har alltid opptatt oss mennesker. Derfor er det gjennom årene utviklet en lang rekke metoder for å finne ut om dette – uten å måtte grave ut fjellet.

 

Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, og dermed bidra til økt bærekraftig verdiskaping.

 

NGU er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). NGU har 200 ansatte, hovedkontor i Trondheim og har et internasjonalt arbeidsmiljø.

 

Finn ut mer om NGU og metoder for grunnundersøkelser på www.ngu.no

 

Borer dypt: Borkjerneprøvene som er tatt for Ytre Ringvei går fra 110 meter til 215 meter ned. Det blir det mange prøver av, og mye informasjon om fjellet som entreprenøren seinere skal sprenge seg gjennom. Bildet viser en borerigg med borerøret på skrå ned i bakken.